Stavanger kommune ervervet tidlig mesteparten av fallrettighetene i Siravassdraget, og utarbeidet under og etter 1. verdenskrig omfattende planer for utbygging av hele vassdraget.

I 1915 var Stavanger kommune i gang med utbygging av Dorgefossen, men disse planene ble lagt på is da Stavanger kommune kjøpte Flørli kraftverk i Lysefjorden fra et privat selskap som gikk konkurs. Senere ble oppmerksomheten rettet mot fallet fra Lundevatn ned til Åna-Sira helt ute ved kysten. Her ble det utarbeidet planer for kraftstasjon i kombinasjon med dam ved utløpet av Lundevatn. Anleggsboliger og messe var på plass da planene ble stoppet pga. krigen i 1940.

Samarbeid om utbygging

Etter krigen ble planene for Åna-Sira tatt opp igjen og det ble sendt konsesjons-søknad for regulering av Lundevatn. I 1947 dannet flere kommuner i Sør-Rogaland Lyse kraftverk med sikte på utbygging i Lysebotn. Planene for Åna-Sira ble på ny lagt til side.

I Kvinavassdraget manglet det heller ikke på planer. Trælandsfossen ble bygd ut for tremasseproduksjon tidlig på 1920-tallet og Vassdragsvesenet (nå NVE) utarbeidet i 1930-årene planer for utbygging av Kvinavassdraget med 10 kraftverk. Planene i Kvinavassdraget stanset med 2. verdenskrig. Etter krigen overtok Staten en del av rettighetene i vassdraget. Skiensfjordens kommunale kraftselskap kjøpte opp rettigheter i Kvinavassdraget, og Vest-Agder Energiverk fikk hånd om mesteparten av de resterende rettighetene i Siravassdraget. Nå var grunnlaget lagt for et samarbeid om utbygging i begge vassdragene.

Kombinert utbygging av vassdragene

En undersøkelse som ble utført på begynnelsen av 1950-tallet anbefalte kombinert utbygging av vassdragene. For å få dette til, var det nødvendig med et utstrakt samarbeid mellom falleierne. Daværende fylkesmann i Vest-Agder, Lars Evensen, tok initiativ til å innkalle falleiere og interesserte kraftselskaper til et møte i Kristiansand 4.1.1957. Det ble oppnådd enighet om å få utredet planer for en samlet utbygging av de to vassdragene og nedsette et arbeidsutvalg med generaldirektør Fredrik Vogt i NVE som formann. Til å lede planleggingsarbeidet ble sivilingeniør Johan Baade-Mathiesen ansatt.

To alternativer ble vurdert; enten en utbygging av vassdragene hver for seg eller en kombinert utbygging. I alternativet med delt utbygging ble det prosjektert 12 kraftverk, mens planen for separat utbygging omfattet ni kraftverk. De to alternativene ville gi tilnærmet lik produksjon, men en kombinert utbygging ble vesentlig billigere.

Da konsesjonssøknaden ble sendt inn i 1960, ble begge alternativene beskrevet, men det ble søkt om å få bygge ut etter det kombinerte alternativet. Dette medførte overføring av ca. 60% av vannføringen i Kvinavassdraget til samløp med vannføringen fra Siravassdraget for utnyttelse i et felles fall på ca. 450 meter i Tonstad kraftverk, og videre over et fall på 50 meter ned til havet i Åna-Sira kraftverk.

Utbyggingen forutsatte dessuten utbygging av fallene i øvre del av begge vassdragene med kraftverk i trinn mellom reguleringsmagasiner, slik at et samlet fall på ca. 900 meter ble utnyttet.

En slik omfattende overføring av vann fra et vassdrag til et annet var ikke tidligere foretatt, og det vakte sterk motstand fra Kvinesdal kommune. Etter at de berørte kommuner ble enige om å fordele skatten etter fallenes beliggenhet, løste imidlertid saken seg, og konsesjonen ble innvilget sommeren 1963.