Hovedkontoret for Sira-Kvina kraftselskap etablert på Tonstad.

I 1966 ble hovedkontoret for Sira-Kvina kraftselskap etablert på Tonstad, og det ble bygget opp en administrasjon for planlegging og kontroll av anleggsvirksomheten.

Bortsett fra de største damanleggene ble all planlegging utført på Tonstad.

Her ble det i løpet av anleggsperioden bygget ca 40 boliger til ansatte. Gjennom planlegging og utførelse av anleggsvirksomhetene ble det lagt avgjørende vekt på miljøtiltak ved å tilpasse anleggene til omgivelsene.

Bruk av landskapsarkitekter og samarbeid med NVEs natur- og landskapsavdeling har medvirket til gode og miljøriktige løsninger. I løpet av anleggsperioden ble det sprengt ut ca. 5 mill. m3 fast fjell. Mye ble brukt til damanlegg og ca. 100 km veier, resten er deponert og tilpasset terrenget best mulig.

For å motvirke konsekvensene av redusert vannføring på elvestrekninger nedstrøms damanleggene er det bygget til sammen ca. 60 terskler i regulerte vassdrag.

Første byggetrinn: 1963-1968

Her skulle de to vassdragene føres sammen ned til Tonstad kraftverk, men i første omgang valgte man å konsentrere seg om overføring og regulering i Kvina-vassdraget.

I kraftstasjonen ble det installert to aggregater, hver på 160 MW. Aggregatene var da Norges største. Øverst i vassdraget ble regulering foretatt i Roskreppfjorden. Lenger nede ble det bygget en dam ved Nesjen. Inntaksmagasin ble etablert i Homstølvatn.

Aggregatene ble satt i drift våren og sommeren 1968, og 1.oktober ble kraftverket offisielt åpnet.